Representanter fra fem ulike religioner var samlet hos Ahmadiyya muslimsk trossamfunn på Furuset for å markere religionens dag 2022 ved Baitun Nasr moske, også kjent som Furuset Moske.

Arrangementet ble gjennomført tirsdag 11.oktober, hvor 140 besøkende var tilstede for å høre hva de ulike religionene hadde si om årets tema: Min religions lære om økonomiske krisetider. Tema er høyaktuelt og gjenspeiler den økonomiske nedgangstiden som verden nå står overfor med tanke på krig i Europa, høy inflasjon, energikrise og matvaremangel, bare for å nevne noen.

Programmet begynte kl.18:00 med resitasjon fra den hellige Koranen og noen innledende ord fra nasjonal leder for Ahmadiyya trossamfunnet i Norge, Zahoor Ahmad Chaudry.

Representanter for følgende religioner var til stede: islam, kristendom, hinduisme, buddhisme og sikhisme. Representant for jødedom hadde dessverre ikke mulighet til å delta på grunn av kapasitetsutfordringer.

Faisal Suhel, informasjonsansvarlig for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn, fortalte at årets tema treffer på en annen måte da mange er bekymret for blant annet de økte strømprisene.

Innleggsholderne presenterte sine løsninger på de økonomiske utfordringene. Først ute var representanten for buddhismen, Aryanayaka Hans Egil Kaiser fra Oslo Buddhistsenter. Han pekte på grådighet som årsak til de store økonomiske ulikhetene i verden, og at grådigheten fremmer egoisme og vrangforestillinger om at det er greit med ulik fordeling.

Aryanayaka Hans Egil Kaiser - Buddhistsenter
Aryanayaka Hans Egil Kaiser – Buddhistsenter

Neste på talerstolen var Tarjei Trefall som representerte hinduismen. Han la fram at løsningen på tidens økonomiske kriser var å leve et enklere liv. Han poengterte at vår økonomi var avhengig av å overprodusere og overdreven fokus på konkurranse.

Tarjei Trefall - representant for hinduismen
Tarjei Trefall – representant for hinduismen

Representanten for sikhismen, Gurmail Singh Bains, begynte med å takke Ahmadiyya muslimsk trossamfunn for invitasjonen. Dernest snakket han om religiøs økonomi og hva det innebærer, og pekte på økonomisk velvære, å oppfylle sine plikter på oppriktig måte, og å oppfylle sine ønsker og å ha ambisjoner, og sist, men ikke minst, frigjøring fra ondskap og trelldom.

Gurmail Singh Bains - representant for sikhismen
Gurmail Singh Bains – representant for sikhismen

Jon Steinar Kjøllesdal, representant for kristendom, begynte med å fortelle om hans kjennskap til forfølgelse av ahmadiyyamuslimer. Han siterte fra Bibelen om at man ikke skulle ta renter, og sa at det ville vært bra om vi kunne ha fått til en økonomi som ikke var drevet av profitt på denne måten. Han pratet videre om personlig økonomi og pekte her på den overdrevne kjærligheten til penger og grådighet som negative faktorer. Og at kjærligheten til Gud og likeverd av menneskeheten er de positive faktorene.

Jon Steinar Kjøllesdal - representant for kristendom
Jon Steinar Kjøllesdal – representant for kristendom

Før representanten for islam, Truls Noor Ahmad Bølstad, fikk komme på talerstoler informerte ordstyreren, Zahoor Ahmad Chaudry, om at også representant for jødedom var invitert til arrangementet, men hadde dessverre ikke muligheten denne gangen.

Truls Noor Ahmad Bølstad var den neste som gikk på talerstolen. Han viste til at de fleste økonomiske kriser i nyere tid, bortsett fra korona-pandemien, hadde sin årsak i menneskers grådighet, det være seg finanskrisen i 2008 eller den geopolitiske Ukraina-krigen. Han tok opp sine erfaringer fra den 2. verdenskrigen, hvordan den hadde påvirket Norge og ikke minst de små gledene i hverdagen. Videre henviste han til Koranens lære, menneskets ansvar som forvalter av det skapte og kapitlet om Økonomisk fred i bokenIslams svar på vår tids spørsmål.

Truls Noor Ahmad Bølstad - representant for islam
Truls Noor Ahmad Bølstad – representant for islam

Slik fikk de ulike representantene introdusert hva deres religion mener om sunn økonomisk politikk, og løsning på dagens økonomiske problemer med utgangspunkt i sine hellige skrifter og livet til grunnleggeren av sin religion.

Etter en kort pause med matservering ble det mulig å stille spørsmål eller komme med kommentarer fra publikum. Første spørsmålsstiller påpekte hvor mange felles verdier de ulike religionene hadde om emnet og uttrykte glede over det. Paneldeltakere var i stor grad enig i dette. En annen spørsmålstiller lurte på hvordan de ulike religionen forhold seg til et rentebasert økonomi. Flere paneldeltakere pekte på de utfordringer et rentebasert økonomi medfører og hvordan det bidrar til opphopning av ressurser og midler, og derved makt, i få hender.

På slutten av arrangementet fikk kommunerepresentant, Dag Levy Hykkerud fra Lørenskog kommune komme med noen avsluttende ord. Han ble etterfulgt av et lite innlegg fra politiets mangfoldskontakt, Therese Lutnæs. Programmet ble tradisjon tro avsluttet med stille bønn i salen kl. 20:00.

Religionenes dag er et tverreligiøst livssynsarrangement med røtter tilbake til tidlig på 1980-tallet her i Norge. Initiativtaker den gang var Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge, men det kan nevnes at trossamfunnet internasjonalt har avholdt tilsvarende arrangementer helt siden begynnelsen av 1900-tallet. Hensikten med arrangementet er ikke polemikk eller kritikk av andre, men heller å øke forståelse og respekt på tvers av religioner og livssyn.